Artikkelside

Bokmålsordboka

selv 2, sjøl

determinativ
Bøyingstabell for dette determinativet
entallflertall
hankjønnhunkjønnintetkjønnbestemt form
selvselvselvselveselv
sjølsjølsjølsjølvesjøl
sjølve

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selver innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selvalene;
    • gå til seg selvtil sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selvuten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selvse ;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selvvære tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selvhusbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv ombrukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet;
    bli normal igjen
    • da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
    • festivalen er noe for seg selv
  • selv annen
    to medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    oppføre seg slik en vanligvis gjør
    • her kan jeg slappe av og være meg selv