Bokmålsordboka
seier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en seier | seieren | seiere | seierne |
| seireseirer | seirene | ||
Opphav
norrønt sigrBetydning og bruk
- det å vinne i en kamp, konkurranse, krig, et valg eller lignende
Eksempel
- de vant en stor seier;
- laget tok en viktig seier i cupen;
- fire strake seire
- det at en sak, en plan eller lignende får suksess
Eksempel
- vedtaket var en stor seier for kvinnene;
- kjempe en sak fram til seier
Faste uttrykk
- gå av med seierenvinne
- gå fra seier til seiervinne gjentatte ganger
- ta hjem seierenvinne
- ta seieren på forskudderklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
- selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd