Bokmålsordboka
sed
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sed | seden | seder | sedene |
Opphav
norrønt siðrBetydning og bruk
nedarvet, etablert levemåte og samværsform i en gruppe, et samfunn eller lignende;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Eksempel
- gamle seder og skikker