Bokmålsordboka
sagn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sagn | sagnet | sagn | sagnasagnene |
Opphav
norrønt sǫgn, av siBetydning og bruk
- kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann;til forskjell fra eventyr (1)
Eksempel
- et sagn fra gamle dager;
- det går sagn om disse hendingene ennå
- som etterledd i ord som
- folkesagn
- heltesagn
- vandresagn
Faste uttrykk
- få syn for sagnselv få se noe som en bare har hørt snakk om