Bokmålsordboka
råte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en råte | råten | råter | råtene | 
Opphav
norrønt rot nøytrum ‘væte, fukt’; beslektet med råttenBetydning og bruk
forråtnelse, råtten del av noe
Eksempel
- potetene var ødelagt av råte;
 - bløtråte, tørr-råte