Bokmålsordboka
begrense
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begrense | begrenser | begrensa | har begrensa | begrens! |
| begrenset | har begrenset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begrensa + substantiv | begrensa + substantiv | den/det begrensa + substantiv | begrensa + substantiv | begrensende |
| begrenset + substantiv | begrenset + substantiv | den/det begrensede + substantiv | begrensede + substantiv | |
| den/det begrensete + substantiv | begrensete + substantiv | |||
Uttale
begrenˊseOpphav
fra tyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- begrense seg tilikke omfatte mer enn
- brannen begrenset seg til kjøkkenet
- begrense seglegge begrensninger på sin utfoldelse;
holde seg innenfor visse grenser- ha vanskelig for å begrense seg;
- jeg skal begrense meg til det viktigste