Bokmålsordboka
begivenhet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en begivenhet | begivenheten | begivenheter | begivenhetene |
| hunkjønn | ei/en begivenhet | begivenheta | ||
Uttale
bejiˊvenhetOpphav
etter tysk Begebenheit, opprinnelig ‘det som skjer’; jamfør begiBetydning og bruk
noe som skjer;
betydningsfull hendelse
Eksempel
- en lykkelig begivenhet;
- en historisk begivenhet;
- ha store begivenheter i vente;
- avvente begivenhetenes gang;
- la oss ikke foregripe begivenhetenes gang