Artikkelside

Bokmålsordboka

rømme 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å rømmerømmerrømtehar rømtrøm!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
rømt + substantivrømt + substantivden/det rømte + substantivrømte + substantivrømmende

Opphav

norrønt rýma ‘gjøre rommeligere, rydde, flytte’; beslektet med rom (3 og rom (4

Betydning og bruk

  1. forlate et sted, frivillig eller tvungent;
    forlate, flytte ut av;
    trekke seg bort fra
    Eksempel
    • rømme byen
  2. Eksempel
    • rømme fra fengslet;
    • de rømte hjemmefra