Bokmålsordboka
rust 2
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rust | rusten | ruster | rustene |
| hunkjønn | ei/en rust | rusta | ||
Opphav
beslektet med rødBetydning og bruk
- rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
Eksempel
- banke rust;
- behandle en bil mot rust
- plantesykdom som skyldes rustsopp
Eksempel
- det kom rust på kornet
- hes, skurrende lyd
Eksempel
- han svarte med grov rust i stemmen