Artikkelside

Bokmålsordboka

rugle 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å rugleruglerruglahar ruglarugl!rugle!
ruglethar ruglet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
rugla + substantivrugla + substantivden/det rugla + substantivrugla + substantivruglende
ruglet + substantivruglet + substantivden/det ruglede + substantivruglede + substantiv
den/det ruglete + substantivruglete + substantiv

Opphav

norrønt rugla ‘forstyrre’

Betydning og bruk

ligge, stå eller gå ustøtt;
vakle