Bokmålsordboka
rokke 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rokke | rokker | rokka | har rokka | rokk! |
rokket | har rokket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rokka + substantiv | rokka + substantiv | den/det rokka + substantiv | rokka + substantiv | rokkende |
rokket + substantiv | rokket + substantiv | den/det rokkede + substantiv | rokkede + substantiv | |
den/det rokkete + substantiv | rokkete + substantiv |
Opphav
beslektet med rykkeBetydning og bruk
Eksempel
- lasset var ikke til å rokke;
- sitte og rokke (på seg) – flytte, rugge urolig på seg
- bli usikker, la seg overtale
Eksempel
- ikke la seg rokke i sin overbevisning
- forandre, svekke, undergrave
- rokke ved den vedtatte lære