Bokmålsordboka
befal
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et befal | befalet | befal | befalabefalene |
Uttale
befaˊlOpphav
fra lavtysk ‘påbud’Betydning og bruk
- fellesbetegnelse for offiserer og underoffiserer i Forsvaret
Eksempel
- befal og menige;
- ha befals grad
- fellesbetegnelse for offiserer i handelsflåten
Eksempel
- båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap