Bokmålsordboka
rettslære
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettslære | rettslæren | rettslærer | rettslærene |
| hunkjønn | ei/en rettslære | rettslæra | ||
Betydning og bruk
vitenskap om gjeldende rett