Artikkelside

Bokmålsordboka

rettesnor

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen rettesnorrettesnorenrettesnorerrettesnorene
hunkjønnei/en rettesnorrettesnora

Opphav

av rette (2 trolig påvirket av lavtysk

Betydning og bruk

norm eller regel som en retter seg etter
Eksempel
  • Jesu lære var hans rettesnor