Bokmålsordboka
retning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en retning | retningen | retninger | retningene |
| hunkjønn | ei/en retning | retninga | ||
Opphav
av rette (2Betydning og bruk
- linje som noe beveger seg langs;
Eksempel
- i nordlig retning;
- retning høyre
- som etterledd i ord som
- kompassretning
- lengderetning
- vindretning
- gang i en utvikling;
Eksempel
- holde retningen;
- samtalen tok en ny retning
Eksempel
- en filosofisk retning
- som etterledd i ord som
- moteretning
- trosretning
- åndsretning
Faste uttrykk
- i alle retningertil alle kanter
- papirene blåste i alle retninger
- i retning avbortimot
- utviklingen går i retning av større frihet
- noe i den retningnoe lignende
- hun har aldri hevdet noe i den retning