Bokmålsordboka
resolvere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resolvere | resolverer | resolverte | har resolvert | resolver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| resolvert + substantiv | resolvert + substantiv | den/det resolverte + substantiv | resolverte + substantiv | resolverende |