Bokmålsordboka
resignasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en resignasjon | resignasjonen | resignasjoner | resignasjonene | 
Opphav
fra latin; jamfør resignere (1Betydning og bruk
det å gi opp; 
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en resignasjon | resignasjonen | resignasjoner | resignasjonene |