Bokmålsordboka
reise 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reise | reisen | reiser | reisene |
| hunkjønn | ei/en reise | reisa | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
lang tur;
Eksempel
- dra på en reise til Paris
- som etterledd i ord som
- avreise
- bryllupsreise
- innreise
- pakkereise
Faste uttrykk
- lykke på reisen!god reise!
- siste reise
- siste tur, særlig for et fartøy eller sjømann
- avslutning av livet
- han har lagt ut på sin siste reise