Bokmålsordboka
regne 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å regne | regner | regna | har regna | regn! |
regnet | har regnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
regna + substantiv | regna + substantiv | den/det regna + substantiv | regna + substantiv | regnende |
regnet + substantiv | regnet + substantiv | den/det regnede + substantiv | regnede + substantiv | |
den/det regnete + substantiv | regnete + substantiv |
Opphav
norrønt reikna; fra lavtyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- regne i hodetregne uten nedskrevne tall
- regne medgå ut fra; ta med, ta hensyn til
- rundt regnetanslagsvis