Bokmålsordboka
regle
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en regle | reglen | regler | reglene |
| hunkjønn | ei/en regle | regla | ||
Opphav
norrønt regla, av latin regula; samme opprinnelse som regelBetydning og bruk
- (humoristisk eller absurd) remse av ord med fast rytme og ofte med rim;
- (eventyr)fortelling med faste setninger som blir gjentatt flere ganger;
Eksempel
- alle slags eventyr, regler og risper
- i overført betydning: noe som stadig blir gjentatt
Eksempel
- det er den samme gamle reglen med løfter som blir brutt;
- han gjentok hele reglen om hvor urettferdig livet var