Bokmålsordboka
refundere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å refundere | refunderer | refunderte | har refundert | refunder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| refundert + substantiv | refundert + substantiv | den/det refunderte + substantiv | refunderte + substantiv | refunderende |
Opphav
fra latin, opprinnelig ‘la strømme tilbake’Betydning og bruk
Eksempel
- få refundert alle utleggene en har hatt