Bokmålsordboka
refse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å refse | refser | refsa | har refsa | refs! |
| refset | har refset | |||
| refste | har refst |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| refsa + substantiv | refsa + substantiv | den/det refsa + substantiv | refsa + substantiv | refsende |
| refset + substantiv | refset + substantiv | den/det refsede + substantiv | refsede + substantiv | |
| den/det refsete + substantiv | refsete + substantiv | |||
| refst + substantiv | refst + substantiv | den/det refste + substantiv | refste + substantiv | |
Opphav
norrønt refsaBetydning og bruk
Eksempel
- bli refset for sin oppførsel