Bokmålsordboka
påkjenning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påkjenning | påkjenningen | påkjenninger | påkjenningene |
| hunkjønn | ei/en påkjenning | påkjenninga | ||
Betydning og bruk
belastning, prøvelse
Eksempel
- bli utsatt for stor påkjenning