Bokmålsordboka
pusse 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pusse | pusser | pussa | har pussa | puss! |
pusset | har pusset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
pussa + substantiv | pussa + substantiv | den/det pussa + substantiv | pussa + substantiv | pussende |
pusset + substantiv | pusset + substantiv | den/det pussede + substantiv | pussede + substantiv | |
den/det pussete + substantiv | pussete + substantiv |
Opphav
av tysk putzenBetydning og bruk
- gjøre ren (og blank);rense
Eksempel
- pusse vinduer;
- hun pusser tennene;
- vi har pusset sølvtøyet;
- han måtte pusse nesen
- stryke puss (1, 3) på mur eller betong
Faste uttrykk
- pusse oppsette i stand
- det gamle huset ble pusset opp
- pusse pårette eller pynte på
- språket kunne vært pusset på