Bokmålsordboka
pulsere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pulsere | pulserer | pulserte | har pulsert | pulser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pulsert + substantiv | pulsert + substantiv | den/det pulserte + substantiv | pulserte + substantiv | pulserende |
Opphav
av tysk pulsBetydning og bruk
- om hjerte og puls: banke (2, 3), slå (2, 8);
- gjøre noe i en viss rytme, for eksempel sende ut signaler
- være i livlig bevegelse
- brukt som adjektiv:
- storbyens pulserende liv