Bokmålsordboka
prøve 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en prøve | prøven | prøver | prøvene |
| hunkjønn | ei/en prøve | prøva | ||
Opphav
gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt prófBetydning og bruk
- test av egenskaper, ferdigheter eller lignende
Eksempel
- elevene leser til prøven i morgen
- som etterledd i ord som
- jegerprøve
- opptaksprøve
- styrkeprøve
- innøving eller forsøksvis framføring av et teaterstykke, en konsert eller lignende
Eksempel
- holde prøver på et Ibsen-stykke
- som etterledd i ord som
- leseprøve
- generalprøve
- kostymeprøve
- noe som er tatt ut av en større mengde, og som skal undersøkes eller brukes som eksempel
Eksempel
- ta prøver av drikkevannet;
- gi en prøve på ferdighetene sine
- som etterledd i ord som
- smaksprøve
- stikkprøve
- vareprøve
Faste uttrykk
- det får stå sin prøvedet får gå som det vil;
det får våge seg- at maten kom litt seint, får stå sin prøve
- på prøvemidlertidig for å finne ut om noen oppfyller kravene
- hun er ansatt på prøve den neste måneden;
- han er løslatt fra fengselet på prøve
- sette prøve på svaretkontrollere om et regnestykke er rett
- sette på prøveutsette for (stor) påkjenning
- stå sin prøveklare påkjenningene
- teorien har stått sin prøve i over 100 år