Bokmålsordboka
pryl
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pryl | prylen | pryler | prylene |
| intetkjønn | et pryl | prylet | pryl | prylaprylene |
Opphav
av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’Betydning og bruk
avstraffelse i form av slag;
Eksempel
- få pryl