Bokmålsordboka
prosjektil
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et prosjektil | prosjektilet | prosjektilprosjektiler | prosjektilaprosjektilene |
Opphav
fra fransk; jamfør projisereBetydning og bruk
kule, granat eller lignende som skytes eller slynges ut av et våpen