Bokmålsordboka
propp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en propp | proppen | propper | proppene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- plugg, tapp, tampong
Eksempel
- sette en propp i et hull;
- ha propper i ørene
- som etterledd i ord som
- blodpropp
- tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
Eksempel
- en tykk, liten propp
- som etterledd i ord som
- hissigpropp