Bokmålsordboka
prektig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| prektig | prektig | prektige | prektige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| prektigere | prektigst | prektigste |
Opphav
av lavtysk pracht ‘prakt’; jamfør praktBetydning og bruk
- praktfull, staselig, storslått
Eksempel
- en prektig seremoni
- utmerket, fortreffelig, ypperlig
Eksempel
- det er en prektig ungdom vi har
- brukt ironisk: uklanderlig, feilfri
Eksempel
- du er jo så prektig, du