Bokmålsordboka
prakt
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en prakt | prakten | prakter | praktene |
| hunkjønn | ei/en prakt | prakta | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
ytre glans, herlighet, pryd
Eksempel
- slottet lå foran oss i sin fulle prakt;
- utfolde en fyrstelig prakt;
- med pomp og prakt – se pomp (1