Bokmålsordboka
polise
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en polise | polisen | poliser | polisene |
Uttale
poliˋseOpphav
gjennom fransk, fra italiensk polizza ‘liten seddel’; opprinnelig fra gresk ‘prov’Betydning og bruk
eldre betegnelse for forsikringsbevis