Bokmålsordboka
pode 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en pode | poden | poder | podene | 
Opphav
fra lavtysk ‘plante, avlegger’Betydning og bruk
brukt spøkefullt om (liten) gutt; 
guttunge, pjokk
Eksempel
- vår foretaksomme pode