Bokmålsordboka
ploge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ploge | ploger | ploga | har ploga | plog! |
| ploget | har ploget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ploga + substantiv | ploga + substantiv | den/det ploga + substantiv | ploga + substantiv | plogende |
| ploget + substantiv | ploget + substantiv | den/det plogede + substantiv | plogede + substantiv | |
| den/det plogete + substantiv | plogete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bevege seg i plogform
Eksempel
- grågjessene ploget seg nordover
- kjøre på ski med tuppene i spiss foran
Eksempel
- ploge ned en bakke