Bokmålsordboka
pleie 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pleie | pleier | pleia | har pleia | plei! |
| pleide | har pleid | |||
| pleiet | har pleiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pleia + substantiv | pleia + substantiv | den/det pleia + substantiv | pleia + substantiv | pleiende |
| pleid + substantiv | pleid + substantiv | den/det pleide + substantiv | pleide + substantiv | |
| pleiet + substantiv | pleiet + substantiv | den/det pleiede + substantiv | pleiede + substantiv | |
| den/det pleiete + substantiv | pleiete + substantiv | |||
Opphav
norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtyskBetydning og bruk
- passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
Eksempel
- pleie den syke;
- han pleide den gamle moren sin
- stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
Eksempel
- pleie kroppen sin;
- hun pleier neglene regelmessig
- holde noe i god stand
Eksempel
- hun pleide bilen med voks;
- pleie kulturlandskapet
- holde ved like;
Eksempel
- de pleier kontakt med venner;
- ha tid til å pleie sine interesser