Bokmålsordboka
plankton
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et plankton | planktonet | planktonplanktoner | planktonaplanktonene |
Opphav
av gresk planktos ‘som driver omkring’Betydning og bruk
fellesbetegnelse for ørsmå organismer i hav og ferskvann
- som etterledd i ord som
- dyreplankton
- planteplankton