Bokmålsordboka
perle 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en perle | perlen | perler | perlene |
| hunkjønn | ei/en perle | perla | ||
Opphav
gjennom lavtysk, fra italiensk; trolig av latin perna, navn på muslingslagBetydning og bruk
- glinsende hvit eller blågrå liten kule som dannes i visse muslinger og blir brukt i smykker
Eksempel
- ekte perler
- som etterledd i ord som
- kulturperle
- naturperle
- etterligning av perle (1, 1) i glass, rav eller lignende
Eksempel
- et smykke med perler i plast
- i overført betydning: noe utsøkt eller storartet
Eksempel
- kampens siste mål var en perle
Faste uttrykk
- kaste perler for svingi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
- som perler på en snorpå rekke og rad;
slag i slag- høydepunktene kom som perler på en snor