Bokmålsordboka
pare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pare | parer | para | har para | par! |
| paret | har paret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| para + substantiv | para + substantiv | den/det para + substantiv | para + substantiv | parende |
| paret + substantiv | paret + substantiv | den/det parede + substantiv | parede + substantiv | |
| den/det parete + substantiv | parete + substantiv | |||
Opphav
av tysk paaren; av par (1Betydning og bruk
- ordne parvis;stille eller sette sammen to deler
Eksempel
- brette klær og pare sokker
- brukt som adjektiv:
- parede organer
- la husdyr gjennomføre kjønnsakt;krysse dyr med hverandre
Eksempel
- pare tispa i løpetiden
- i overført betydning: forene, sammenknytte
Eksempel
- produktet vitner om solid håndverk paret med sikker formsans
Faste uttrykk
- pare beina
- bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
- han klarte ikke å pare beina helt
- gjøre seg i stand til å ordne noe
- i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
- pare seggjennomføre kjønnsakt
- revene parer seg sent på vinteren