Bokmålsordboka
panne 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en panne | pannen | panner | pannene |
| hunkjønn | ei/en panne | panna | ||
Opphav
norrønt panna, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; av latin patina ‘skål, fat’Betydning og bruk
- koke- eller stekekar
Eksempel
- løken freser i pannen
- stort kar til å varme opp store væskemengder i, for eksempel ved brygging eller vasking
- takstein;
Faste uttrykk
- pott og panneden som ordner alt
- han er pott og panne i styret