Bokmålsordboka
os 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en os | osen | oser | osene |
| intetkjønn | et os | oset | os | osaosene |
Opphav
norrønt óss; trolig samme opprinnelse som latin os ‘munn’Betydning og bruk
- sted der en elv renner ut i vann eller sjø;
- sted der en elv renner ut av en innsjø
- langt smalt sund