Bokmålsordboka
ormebitt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ormebitt | ormebittet | ormebitt | ormebittaormebittene |
Betydning og bruk
bitt (2) som en orm har laget
Eksempel
- få ormebitt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ormebitt | ormebittet | ormebitt | ormebittaormebittene |