Bokmålsordboka
orke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å orke | orker | orka | har orka | ork! |
| orket | har orket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| orka + substantiv | orka + substantiv | den/det orka + substantiv | orka + substantiv | orkende |
| orket + substantiv | orket + substantiv | den/det orkede + substantiv | orkede + substantiv | |
| den/det orkete + substantiv | orkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt orka; beslektet med yrke (3Betydning og bruk
- ha krefter til;
Eksempel
- han orket ikke å reise seg;
- orker dere et smørbrød til?
- være villig til;
Eksempel
- vi orker ikke å vaske opp for hånd
- ha hjerte til
Eksempel
- han orket ikke å drepe så mye som en flue