Bokmålsordboka
ore
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ore | oren | orer | orene |
| hunkjønn | ei/en ore | ora | ||
Opphav
beslektet med gammelsvensk arþa ‘vidjehank’Betydning og bruk
på hestesele: gjennomhullet jernstykke eller løkkeformet lærstropp som går ut fra oreringen og fører trekkraft fra hesten til lasset