Bokmålsordboka
ørske 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ørske | ørsken | ørsker | ørskene |
| hunkjønn | ei/en ørske | ørska | ||
Opphav
norrønt ǿrska ‘vettløyse, galskap’Betydning og bruk
forvirret eller sterkt åndsfraværende sinnstilstand
Faste uttrykk
- i ørskaogså: (svare, snakke) helt meningsløst, i hytt og vær