Bokmålsordboka
øreflipp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en øreflipp | øreflippen | øreflipper | øreflippene | 
Opphav
jamfør flipp (1Betydning og bruk
nederste myke del av øremuslingen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en øreflipp | øreflippen | øreflipper | øreflippene |