Bokmålsordboka
oppløsning, oppløysing
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppløsning | oppløsningen | oppløsninger | oppløsningene |
| en oppløysing | oppløysingen | oppløysinger | oppløysingene | |
| hunkjønn | ei/en oppløsning | oppløsninga | oppløsninger | oppløsningene |
| ei/en oppløysing | oppløysinga | oppløysinger | oppløysingene | |
Betydning og bruk
- det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
Eksempel
- oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
- det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
Eksempel
- en tid med moralsk oppløsning
- om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
Eksempel
- satellittbilder med høy oppløsning;
- oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen
Faste uttrykk
- gå i oppløsingfalle fra hverandre, brytes ned