Bokmålsordboka
omverden
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en omverden | omverdenen | omverdener | omverdenene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
særlig i bestemt form entall: verden omkring en;
omgivelser
Eksempel
- være avsondret fra omverdenen