Bokmålsordboka
okkupere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å okkupere | okkuperer | okkuperte | har okkupert | okkuper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| okkupert + substantiv | okkupert + substantiv | den/det okkuperte + substantiv | okkuperte + substantiv | okkuperende |
Opphav
fra latin ‘ta i besittelse’Betydning og bruk
Eksempel
- være okkupert av en fremmed makt
- ta i besittelse;ta i bruk
Eksempel
- husløs ungdom okkuperer ubebodde leiegårder
- legge beslag på;
Eksempel
- han okkuperte den beste stolen i stua