Bokmålsordboka
nedstamme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedstamme | nedstammer | nedstamma | har nedstamma | nedstam! |
| nedstammet | har nedstammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nedstamma + substantiv | nedstamma + substantiv | den/det nedstamma + substantiv | nedstamma + substantiv | nedstammende |
| nedstammet + substantiv | nedstammet + substantiv | den/det nedstammede + substantiv | nedstammede + substantiv | |
| den/det nedstammete + substantiv | nedstammete + substantiv | |||
Betydning og bruk
stamme (2, 1) fra;
være etterkommer av
Eksempel
- de fleste hunder nedstammer fra ulven