Bokmålsordboka
naske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å naske | nasker | naska | har naska | nask! |
| nasket | har nasket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| naska + substantiv | naska + substantiv | den/det naska + substantiv | naska + substantiv | naskende |
| nasket + substantiv | nasket + substantiv | den/det naskede + substantiv | naskede + substantiv | |
| den/det naskete + substantiv | naskete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
stjele noe av mindre verdi;
småstjele
Eksempel
- naske til seg;
- naske og stjele